Kjedelig, kjedelig... Platt språk, stereotype hove.. Visa hela

Kjedelig, kjedelig... Platt språk, stereotype hovedpersoner uten substans. Pedagogisk skrevet: Alt som blir forklart av symboler o.l., blir gjerne gjentatt av en annen person slik: Du mener altså at... Kjedelig og fryktelig unødvendig! Usannsynlig banal slutt. Alt bærer preg av å være skrevet for tenåringer! Frøken Detektiv og Hardy.

LANG OG UJEVN Denne berømte romanen greip meg ikk.. Visa hela

LANG OG UJEVN

Denne berømte romanen greip meg ikke, i den grad jeg hadde håpa og venta. Jeg synes språket er noe tungt, det mangler flyt, samtidig som språkformen skifter. Slik blir ikke boka lett tilgjengelig. Handlinga - eller hendelsene (for å bruke Ekmans eget uttrykk)- griper, til en viss grad, spesielt fordi vi først får innblikk i nåtida, for derved, bit for bit og med vekslende perspektiv, å bli presentert for hendelsene 18 år tidligere. Lenge engasjerte dette meg, men så ble ble det en slags stagnasjon.. Kollektivet er skildra svært trist, fargeløst og nærmerst parodisk, og med en underlig, nærmest religiøs leder. Den finske (findlandske) kvinnen som plukker opp Johan, framstår også som en lite troverdig type, kald, kynisk og merkelig. Hun bringer også inn noen mytiske elementer, som jeg ikke helt forstår formålet med. For å forvirre leseren, kanskje? Så, ved to avgjørende vendinger i bokas siste del, får boka ny spenning, og jeg håpa dette ville opprettholdes til siste slutt, men også her ble jeg skuffa. Det varte og rakk i avslutningsdelen, uten at innholdet her tilførte romanen særlig nytt. Likevel skal Ekman ha ros for miljøskildringene, både av bygda og av naturen, og flere av menneskeskildringene er gode, særlig Birger, som mann, lege og menneske. Han er lett å like og føle sympati for og er varmt omtalt. Det samme gjelder Johan. Annie er også en person det er lett å fatte interesse for, om ikke nødvendigvis like. Men en del av de perifere personene virker kasta inn i handlinga og er omtalt med svært lett hånd. Vi kommer på en måte ikke helt inn på dem, de virker uinteressante og distanserte... En liten, men irriterende ting: Norge hadde ingen Stat Oil-stasjoner i 1976 og heller ingen norske 10-kronemynter. Slapp reseach; Det hadde vært en smal sak å sjekke opp dette.
Oppsummert vil jeg si at "Händelser vid Vatten" er en roman med mange spennende innfallsvinkler og perspektiver, en god innsikt i menneskers psyke og en uforutsigbar oppbygging, som stadig overrasker. Men lengden står ikke i forhold til innholdet, og boka greier ikke holde meg helt fanget, i hvertfall ikke siste del.

Tenk å kunne skrive ei bok, der alt relateres til.. Visa hela

Tenk å kunne skrive ei bok, der alt relateres til en sans, og gjøre det som Patrick Suskind- genialt- som om han skulle ha vært til stede i 1500-tallets Paris selv! Det er mange år siden jeg kjøpte og leste boka, uten å vite særlig om den på forhånd. Men den tok meg- helt og holdent- bøyer meg i støvet, for en fantastisk menneske- og miljøskildring og en like fantastisk kriminalroman!